13/10/2006

Sluttrapporten Funksjonsevne blant langtidsmottakere av sosialhjelp fra Høyskolen i Oslo viser at langtidsmottakere av sosialhjelp har svært ulike forutsetninger for å kunne tiltre et arbeidsliv. Studien avkrefter manglende innsatsvilje som hovedforklaring for langtidsmottak av sosialhjelp.

Som gruppe er langtidsmottakere overrepresentert med livsbetingelser som svekker deres generelle muligheter for arbeidslivstilknytning som eksempelvis svakere mental og fysisk helse og svekket sosial kapital. Studien er utført av Gruppe for inkluderende forskning ved Høgskolen i Oslo etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

- Studien gir god innsikt i langtidsmottakernes helhetlige livssituasjon og gir et godt grunnlag for å utforme videre tiltak overfor målgruppen, sier prosjektdirektør Per Inge Langeng i Sosial- og helsedirektoratet.

Studien viser at en stor andel av langtidsmottakerne har liten tilknytning til arbeidslivet der en tredjedel mangler arbeidslivserfaring, og over halvparten har ikke mer enn fem års samlet arbeidserfaring. På flere områder syns langtidsmottakere å ha en svakere helse enn en gjennomsnittlig uføretrygdet. Dette gjelder spesielt psykiske helse der 58 prosent av langtidsmottakerne rapporterer høy utbredelse av psykiske plager. En høy andel opplever også å være ofte plaget av smerter. I overkant av en fjerdedel sier at helseproblemer av ulik art begrenser den sosiale omgangen.

Studien viser også at mange rapporterer om oppvekstproblemer som økonomiske problemer, konflikter mellom foreldre, problemer med å følge med på skolen og langvarig mobbing. Hele 60 prosent har hatt 3 eller flere oppvekstproblemer, mens 35 prosent har hatt mer enn fem, noe som anses å være svært høyt. Mange langtidsmottakere oppgir også å ha rusmiddelproblemer, til tross for at langtidsmottakerne med de mest alvorlige rusmiddelproblemene ikke inngår i utvalget.

Langtidsmottakere skiller seg også ut når det gjelder å ha sosial kontakt utover sin nærmeste krets; det som benevnes som sosial kapital hvor involvering og deltakelse i sosiale nettverk og relasjoner fortusettes å være en ressurs både for den selv og samfunnet. Nordmenn skårer generelt høyt når det gjelder å delta i sosiale og sivile sammenslutninger med høy grad av tillit til andre. Langtidsmottakere som gruppe har betydelig mindre sosial kapital som bidrar til å utvide deres sosiale sirkel og styrke muligheten for å få tilført ressurser utenifra (”bridging”)

- Både perspektivene og funnene i tilknytning sosial kapital er interessante og særdeles relevante. Mangelfulle sosiale broer utgjør begrensninger i forhold til å realisere seg selv gjennom blant annet å tiltre et arbeidsliv, sier Per Inge Langeng.

Femtidig tiltaksutforming må derfor tilrettelegge for myndiggjørende prosesser for å styrke den enkeltes tillit, mestring og kontroll over eget liv.

- Gode kartleggings- og avklaringsprosesser i forkant av tjenesteutformingen og et individuelt tilrettelagt tjenesteforløp er derfor sentrale forutsetninger i hjelpearbeidet, avslutter Langeng.