| 11/10/2006 |
|
Fortsatt variasjon i den kommunale sosialhjelpen
Sluttrapporten Kommunal praksis i sosialhjelp – en undersøkelse av fastsetting av sosialhjelpssatser og bruk av vilkår fra Telemarksforskning viser at det fortsatt er stor variasjon mellom kommunene i utbetaling av økonomisk stønad. Rapporten er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
Statens veiledende normer for utmåling av sosial stønad har bidratt til å redusere forskjellene i de kommunale satsene. Nesten halvparten av kommunene følger de statlige veiledende normene. Samtidig er variasjonen størst blant de kommunene som har satser under den statlige veiledende normen. I tillegg er det mange andre komponenter som påvirker utbetalingene.
- Undersøkelsen gir god innsikt i hvilke komponenter som reelt innvirker på utbetalingene av økonomisk stønad og som ikke fanges opp i forskjellene mellom de kommunale satsene, sier fungerende avdelingsdirektør Per Inge Langeng.
Den viktigste komponenten, er hvilke utgifter kommunen velger skal beregnes med i utbetalingene. Mange kommuner har valgt å ta inn utgiftskomponenter som ikke inngår i de veiledende normene, eksempelvis utgifter til medisin og egenandel til lege og psykolog.
- Det siste er spesielt bekymringsfullt ettersom vi nå vet at en stor andel av langtidsmottakere av sosialhjelp sliter med både somatiske og psykiske plager og er avhengige av god tilgang til helsetjenester, fortsetter Per Inge Langeng.
Undersøkelsen viser også at kommunens praksis for å prisjustere satsene påvirker variasjonene. Det samme gjør praksisen med å inntektsberegne barnetrygden. Også det politiske presset på de kommunale budsjettene innvirker. Til syvende og sist er det den enkelte saksbehandlers egen vurdering som avgjør nivået på utbetalingene. Gjennom en vignettmetode hvor ulike representanter fra 10 ulike kommunale kontorer ble forelagt to like case, viste til dels stor variasjon i vurderingene og utbetalingene kommunene imellom. Rapporten konkluderer med at det er et nokså stort avvik mellom de vurderinger som foretas på lokalpolitisk nivå i forbindelse med fastsetting av de kommunale satsene og den skjønnsutøvelsen som foretas på administrativt nivå i forbindelse med utmåling av faktisk sosialhjelpsbeløp. I mange henseende kompenserer de ansatte lave stønadssatser med tilleggsbidrag.
Undersøkelsen kartla også den kommunale praksisen knyttet til bruk av vilkår etter sosialtjenestelovens § 5-3. Også bruken av vilkår varierer mellom kommunene, men syns samlet å ha økt markert siden 2001. Det er vilkår knyttet til saksbehandling av økonomisk stønad som har økt mest. Dernest har vilkår knyttet til oppfølgingsarbeid i form av deltakelse på kvalifiserings- og kompetansehevende tiltak, samt oppmøte til veiledningssamtaler økt siden 2001. Variasjon i de kommunale tilbudene og utbygd tjenesteapparat overfor målgruppen, påvirker bruken av vilkår.
Last ned rapporten her:
Kilde: Sosial og helsedirektoratet
|